Littpod

Debatt med Bergen Journalistlag. Klima er no den aller viktigaste saka for norske veljarar, og det blir ofte høg temperatur når journalistane skriv om dette temaet. På årets siste utgåve av Redaksjonsmøtet spør vi: Kva er den skikkeleg gode klimajournalistikken? Er klima eit saksfelt for lokalmedia, eller er dette berre riksmedia sitt felt? Korleis skriv vi engasjert om klima utan å bli aktivistar? Og korleis får vi folk til å lese? I panelet møter du: Bent Skjærstad, TV 2 Atle Andersson, Bergens Tidende Astrid Rommetveit, NRK Ordstyrar: Bergit Sønstebø Svendseid, NRK Redaksjonsmøtet er Bergen Journalistlags faste møteserie om små og store spørsmål for alle som bryr seg om media. Etiske dilemma, aktuelle saker og vilkåra for vestlandsjournalistikken blir drøfta for open scene. Følg med på facebook.com/bergenjournalistlag eller sjå på heimesidene til Litteraturhuset for siste nytt om kva møtet handlar om denne gongen. Alle møta er gratis og opne for alle.

Kva poesiutgivingar har fått mest merksemd i året som har gått? Og kva utgivingar er dei beste? Kva trendar og tendensar kan ein lese ut frå utgivingslister frå forlaget, ja, korleis står det eigentleg til med norsk poesi for tida? Vi oppsummerer poesiåret 2019. I panelet: Sandra Lillebø, Sindre Ekrheim og Endre Ruset. Fredrik Hagen leier samtalen.

Med Øyvind Thomassen og Edvin Schei. Helsearbeidere kan ikke unngå å møte døden. Men ambulansepersonell og akuttmedisinere får en særlig fortrolighet med akutt, dramatisk, ofte forferdelig, død. Anestesilege Øyvind Thomassen ved Haukeland Universitetssjukehus har skrevet boken Livredderen og døden, med fortellinger og refleksjoner fra en helikopterleges profesjonelle liv. På hvilken måte kan erfaringer med brå død og lidelse gi impulser til livet, selvinnsikt og undring? På møtet vil Thomassen lese fra boken og samtale med Edvin Schei fra Filosofisk poliklinikk. Vi beklager litt dårlig lydkvalitet de første 30 sekundene i denne podcasten.

I samtale om Kaj Skagens selvbiografi. Utgangspunktet for samtalen er Kaj Skagens selvbiografi Den forseglede ordre. Opplevd og tenkt 1949–2019. Det er en åpenhjertig beretning om barndom og oppvekst i indremisjonskretser på 1950- og 60-tallet, og i ungdomsopprørets maoist- og hippiemiljøer rundt 1970. Han skriver om ungdomstidens leting etter sannhet, mening og kjærlighet, om møtet med antroposofien, og om den store debatten om Bazarovs barn i 1983. Hendelsene omkring Gyldendal-redaktøren Sigmund Hoftuns bortgang og kritikken av romanen Himmelen vet ingenting i 1988 byr på ett av flere dramatiske høydepunkter. Forfatteren tar oss med bak de ytre hendelsenes kulisser, og gir leseren del i den indre biografiske dramatikken i striden for å finne sin vei gjennom livet. Den forseglede ordre kan leses som en selvbiografisk dannelsesroman der forfatteren gjennom den fortrolige fortelling vil forstå seg selv som menneske og forfatter. "Skagen har noko felles med Augustin og sjølvoppgjeret hans i Confessiones. Det kon

Forklaringsopplysningane Ulf Karl Olov Nilsson, UKON, er en av Sveriges mest særegne poetiske stemmer. Denne høsten kommer diktene hans for første gang på norsk i Forklaringsopplysningene, utvalgt og gjendiktet av Monika Aasprong. UKON er både poet, forfatter og psykoanalytiker. Han jobber stadig med det ubevisste: grensene for hva man kan forstå og for hva som kan uttrykkes med språket. Hva tenker han om poesiens og psykoterapiens rolle og muligheter? Kan det finnes terapi i poesien, finnes det poesi i terapien? Samtalen ledes av Fredrik Hagen. Lyrikksalong er støttet av Fritt Ord, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Litteraturhuset. Dette arrangementet er støttet av Samlaget. OBS: Noe summing fra mikrofon i starten. Dette avtar utover i podcasten.

Med David Chelsom Vogt, Marianne Frøystad Walderhaug og Espen Gamlund. I norsk rett defineres straff som «et onde som staten påfører en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at det skal føles som et onde». Praksisen med å straffe de som bryter loven er så vanlig at vi knapt tenker over det. Men hva er egentlig formålet med straff? Fortjener forbrytere straff? Fungerer straff? Og hva betyr det å ta sin straff? Har den som har sonet sin straff med det gjort opp for seg og kan returnere til samfunnet? Disse spørsmålene har ingen enkle svar, men til å hjelpe oss får vi denne kvelden besøk av to eksperter. David Chelsom Vogt, førstelektor i filosofi ved Universitetet i Bergen, har skrevet doktoravhandling om straffens moralske grunnlag, og Marianne Frøystad Walderhaug, filosof i Bjørgvin fengsel, skrev sin doktoravhandling om filosofiske samtaler med innsatte i fengsel. Samtalen ledes av filosofiprofessor Espen Gamlund.

En undersøkelse av den gjensidige utvekslingen. Siden sin fødsel i 1896 har psykoanalysens relasjon til litteraturen stått sterkt. De inngår i en jevnbyrdig utveksling av inspirasjon og kunnskap. Kan man tenke seg ødipuskomplekset uten Sofokles’ tragedie, for eksempel? Freud mente selv han blott forsøkte å forklare vitenskapelig det forfatterne allerede visste. Men hva kjennetegner den psykoanalytiske litteraturteorien? Og på hvilken måte kan vi bruke psykoanalysen til å lese litteratur i dag? Professor i allmenn litteraturvitenskap Gisle Selnes og førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning Kari Jegerstedt møter psykoanalytiker og forfatter Ulf Karl Olov Nilsson til en samtale om psykoanalyse og litteratur.

Med Erlend O. Nødtvedt, Jørgen M. Sejersted og Frode Helmich Pedersen. Kompilasjon var ein utbreidd og anerkjent arbeidsmåte for forfattarar til langt inn på 1700-tallet. Frå antikken til opplysningstida var det med andre ord akseptabelt å klippe og lime frå andre forfattarskap. I dag er historia ei anna: Med vår tids opphavsrett, originalitetskrav og syn på forfattarrolla er aksepten borte – sjølv om kompilasjonspraksisen framleis lurer i kulissane. Poeten Erlend O. Nødtvedt er kjent for sin kreative og vellykka dialog med, og bruk av eldre litteratur – til dømes i diktverk som Bergens Beskrivelse (2011). Kva syn har han sjølve på denne praksisen? Er det kompilasjon, eller kanskje noko heilt anna? I samtale med litteraturforskar Jørgen M. Sejersted og kritikar Frode Helmich Pedersen utforskar og diskuterer Nødtvedt grensa mellom originale lån og formastelege tekstlege tjuveri gjennom tidene.

Om Dag Johan Haugeruds litterære finkjensle. Dag Johan Haugerud har i haust fått strålande kritikkar for spelefilmen Barn og er òg kjent for den prisvinnande spelefilmen Som du ser meg (2012). Men Haugerud har i tillegg ein forfattarskap det verkeleg er verdt å bli betre kjent med. Haugeruds romanar er fulle av innsiktsfulle glimt inn i det tilsynelatande ubetydelege. Med ei stor ømheit for menneske som ikkje alltid føler at dei strekker til og det kvardagslivet dei lever, viser han mellom anna fram at kvar einaste dag på jorda byr på ein jamn straum av misforståingar. Kritikar i Aftenposten Anne Merethe Prinos har følgt Haugeruds virke over tid og vil saman med forfattaren dykke ned i ein forfattarskap prega av djup menneskekunnskap og litterær finkjensle.

Foredrag om Leonora Carrington med Susanne Christensen. Susanne Christensen har reist i den britisk-mexicanske surrealisten Leonora Carringtons fotspor, fra New York, Mexico og California, for å danne seg et bilde av kunstneren, tiden hun levde i og menneskene hun omga seg med. Resultatet er blitt essayboken Lenonoras reise som utkom i høst. Leonora Carrington er mest kjent som musen til kunstneren Max Ernst, men hennes liv og virke står stødig i sin egen rett. I dette foredraget vil Susanne Christensen presentere bokprosjektet og fortelle om sin reise med Leonora som kompass. Hvordan kan man best portrettere en kunstner som selv skapte de mest ukonvensjonelle selvportretter?

Med Frank Rossavik, Sven Egil Omdal, Astrid Dalehaug Norheim og Jon Tufto. Er ytringsfridomen i krise? Og kven er det i så fall som er skuld i krisa? Er det konservative religiøse, lettkrenkte ungdomar eller servile og feige journalistar? Aftenposten-kommentator Frank Rossavik har nyleg gjeve ut boka Best å holde kjeft? der han slår alarm for ytringsfridomens kår i Noreg. Han møter Sven Egil Omdal, kommentator i Stavanger Aftenblad, og Astrid Dalehaug Norheim, nyhenderedaktør i Dagen. Kva – om nokon – grenser bør eigentleg ytringsfridomen ha? Møteleiar er Jon Tufto, debattjournalist i Bergens Tidende. Redaksjonsmøtet er ein debattserie av Bergen Journalistlag på Litteraturhuset i Bergen. Dette møtet er arrangert saman med Norsk PEN avdeling Vestlandet.

Med Olga Shamshur Flydal, Aadne Aasland og Martin Paulsen. Etter turbulente år med regimeskifte og krig har ukrainerne valgt ny president. Den politiske nykommeren Volodymyr Zelenskyj har fått ansvaret for å lede landets videre utvikling. Men hva er egentlig ståa for det ukrainske demokratiet og hvordan opplever ukrainerne selv utviklingen? Olga Shamshur Flydal er seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité. Hun vokste opp i Ukraina og leder nå Helsingforskomiteens prosjekter i landet. Aadne Aasland er forsker tilknyttet By- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, hvor han nylig avsluttet et forskningsprosjekt om lokaldemokrati i Ukraina. De skal dele sine ukrainske erfaringer med Martin Paulsen.

Med Dag Leonardsen, Trude Senneseth og Kristoffer Chelsom Vogt. Mange kappes om å tilby løsninger på sosiale problemer, blant annet gjennom å gi barn "tidlig innsats". Men tar vi egentlig ugresset ved roten? Spissede forebyggingstiltak på individnivå blir ineffektiv symptomlindring så lenge vi ikke gjør noe med de problemskapende samfunnsendringene som ligger bak. I boka Forebyggingens historie retter Dag Leonardsen (professor ved Høgskolen i Innlandet) et kritisk blikk på sammenhengen mellom de enorme investeringene samfunnet vårt i dag gjør for å forebygge velferdsproblemer og hva man faktisk oppnår. Trude Senneseth (psykologspesialist med lang erfaring fra forebyggingsarbeid, blant annet i Fjell kommune) kommer også, og Kristoffer Chelsom Vogt (førsteamanuensis, Sosiologisk institutt, UiB) leder samtalen.

Nina Lykke i samtale med Trond-Viggo Torgersen. Fastlegen Elin har vært utro mot mannen sin. Hun møtte en gammel flamme på Facebook og lot seg forføre. Nå har hun flyttet inn på legekontoret sitt, hvor hun gjemmer seg for både mann og gammel moro. Men pasientene kommer strømmende dagen lang, med alle sine skavanker og lidelser. Nina Lykkes nye roman Full spredning har fått den talende, men kanskje òg svikefulle undertittelen En legeroman. Boken følger opp suksessen Nei og atter nei, som ble Nina Lykkes store gjennombrudd. Boken ble rost for å kombinere mørk humor med eksistensielle tyngde på glimrende vis. Full spredning følger i samme spor. Lege og humorist Trond-Viggo Torgersen samtaler med Lykke på scenen.

Om taleskriving i et politisk landskap og grepene som får tilhørerne til å lytte. Hva er talens rolle i et samfunn dominert av sosiale medier? Og hva er den særlige kraften som kun en tale har? To dyktige taleskrivere Mina Gerhardsen (tidligere SMK) og Simon Stjern (KUD) hjelper oss med å utforske talens retoriske kraft. Vi får også besøk av to tidligere finalister i talekonkurransen for elever i videregående skole, Ta ordet!, Hege Kyte og Halvard Brundtland. Panelet diskuterer hvordan talen brukes i politikk og i privatlivet – og deltakerne deler ut av sine beste taletips – like anvendelige i debatt som i bryllupstale. Samtalen ledes av professor i retorikk ved UiB, Jens Elmelund Kjeldsen.

Med Harald Alfsen og Jørgen S. Skjold. Hva er folkerett og hvordan er forholdet mellom folkeretten og nasjonal rett? Hva skal til for å danne en stat? Hvilken rolle spiller nasjonale og internasjonale domstoler? Når kan noen løsrive seg eller hindre at andre løsriver seg? Kan f.eks. Catalonia løsrive seg fra Spania? Hva med bruk av militærmakt når noen vil løsrive seg eller unngå at noen løsriver seg? Advokat Harald Alfsen i Inventura Advokat AS inviterer gjester med særskilt erfaring fra ulike rettsområder. Både bakgrunn for reglene, hovedregler, eksempler og utviklingstrender vil bli berørt innenfor hvert rettsområde. Kveldens gjest er jurist Jørgen S. Skjold, doktorgradsstipendiat i folkerett.

Bjørn Eidsvåg i samtale med biskop Halvor Nordhaug. Bjørn Eidsvåg er hele landets sanger og låtskriver, dessuten er han prest. Han kaller seg kristen, men vil være det på sin egen måte. Hva mener han med det? Det vil biskop Halvor Nordhaug gjerne snakke med ham om. Eidsvåg gir ut boka Tro og trass i oktober. I forhåndsomtalen varsler han en grundig gjennomgang av sitt forhold til Jesus og kristendommen, og dessuten noen spark til «kirkens mørkemenn». Tåler han noen spark i retur? På troen løs er en møteserie der biskop Halvor Nordhaug slipper troen løs fra kirkens indre rom og utsetter den for spørsmål, kritikk og forsvar. Gjester er tvilere, troende, ateister og alt i mellom.

Gaël Faye i samtale med Doriansgrave om eksil, litteraturens og musikkens kraft. Da den fransk-burundiske forfattaren Gaël Faye var 13 år, flykta familien frå Bujarumba, hovudstaden i Burundi, til Paris på grunn av borgarkrigen i landet. Med utgangspunkt i sin eigen oppvekst skildrar han i debutboka Lille land (Petit Pays) krigen mellom hutuar og tutsiar der meir enn 300 000 menneske omkom. Boka har fått fleire prestisjefylte litterære prisar og er omsett til mange språk. Det var likevel som rappar at Faye først gjorde seg bemerka. Ein kjend fransk redaktør spurde om han kanskje òg kunne skrive bok, noko som resulterte i Lille land. På Litteraturhuset vil Faye samtale med nigerianske Doriansgrave, Bergens store hiphop- slampoesiaktivist om eksil, litteraturens og musikkens kraft.

Om Ocean Vuong med Mathias Samuelsen. I poesien kan det voldelige og sorgfulle bli vakkert. Det kan bli et sted man har lyst å fortsette å være, heller enn noe man forsøker å rømme fra. Med det samme fininnstilte språket skriver amerikanske Ocean Vuong om Vietnamkrigen og sin egen familie, og de store historiske hendelsene veves sammen med det nære og private. Til Lyrikksalong kommer hans norske oversetter Mathias Samuelsen for å snakke om hvorfor han valgte å gjendikte med Vuong og hvorfor vi burde lese ham. Lyrikksalong er støttet av Fritt Ord, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Litteraturhuset. Dette arrangementet er støttet av Samlaget.

Er det begått et justismord i Baneheia-saken? Sommeren 2000 rystet Baneheia-saken hele Norge. Etterforskningen og den påfølgende rettssaken, hvor Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt for drapene på Lene Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8), har senere vært gjenstand for kritisk oppmerksomhet. Denne høsten behandler Gjenopptakelseskommisjonen en ny begjæring om gjenopptakelse fra Kristiansen. Hva må til for at en straffesak gjenopptas, og hvilke momenter er det kommisjonen må ta stilling til i denne aktuelle saken? Med: Frode Helmich Pedersen, leder for prosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet i Bergen og har skrevet flere artikler om Baneheia-saken Halvard Sivertsen, tidligere overingeniør i Telenor og forfatter av en omfattende rapport om det såkalte mobilbeviset i saken Eirin Eikefjord, jurist og kommentator i Bergens Tidende Samtalen vil ledes av Espen Ingebrigtsen, postdoktor ved prosjektet «Strafferettens fortellinger».